X

Statsbudsjettet - hvor kommer pengene fra?

 13.10.2017   584

Budsjett

Pengemengde

Gjennom historien har vi sett på penger som noe staten utsteder i form av sedler og mynter.

Det innebar at pengemengden økte når det ble trykket mer penger enn det ble trukket tilbake og destruert.

Pengene ble så brukt til å dekke offentlige utgifter og investeringer, og derigjennom kom i sirkulasjon.

Gjennom tidene har dette blitt mer og mer komplisert og sammensatt ved at staten utsteder og innløser statsobligasjoner, selger og kjøper eiendommer og virksomheter, og i de siste tiårene utgjør elektroniske penger det meste av pengemengden.

Når vi benytter bankkort og elektroniske tjenester i bankene, og når vi sparer og låner i bankene blir pengemengden endret hele tiden.

Elektroniske penger utgjør for tiden antagelig over 90% av den totale pengemengden i Norge.

 

Skatt

Litt upresist kan man si at pengemengden er det samme som penger i sirkulasjon, slik at hvis staten innkrever skatt, så vil det redusere pengemengden.

Når skatten skal dekke offentlig forbruk og investeringer så er det et forsøk på å holde pengemengden stabil.

Vi kan godt gjøre oss noen tanker om hva som vill skje med økonomien om det ikke var noen skatter i det hele tatt.

 

Offentlig forbruk og investeringer

I motsetning til skatt, vil offentlig forbruk og offentlige investeringer øke pengemengden, ved at det kommer mer penger i sirkulasjon.

I statsbudsjettet og i samfunnsøkonomien likestilles på sett og vis offentlig forbruk og offentlige investeringer. Det betyr at man i hovedsak har fokus på pengebruken. Både offentlig forbruk og offentlige investeringer medfører at penger kommer i sirkulasjon, selv om investeringer i for eksempel veier, bygninger og annet har en annen verdiskapende effekt og varig verdi enn for eksempel driften av offentlige tjenester. Det viktigste i denne sammenhengen er i midlertid effekten på pengemengden.

 

Oljefondet

Norsk økonomi er spesielt påvirket av oljesektoren som tilfører norsk økonomi store verdier. For å motvirke effekten av oljesektoren på norsk fastlandslandsøkonomi, ble det valgt i 1990 å sette penger i Statens Petroleumsfond, som det het den gangen.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet medvirker til en reduksjon av pengemengden i Norge, siden fondet investerer i verdier i utlandet.

Det gjør at vi har en "pengebuffer" når statsbudsjettet skal summeres opp. Om vi øker offentlige utgifter kan noe dekkes inn ved å "hente fra oljefondet" for å unngå skatteøkninger.

 

Verdiskapning

Verdiskapningen i samfunnet måles i Brutto Nasjonal Produkt (BNP) som på en måte er et speilbilde av de verdiene vi har skapt, og som vi kan benytte til forbruk og investeringer. I utgangspunktet kan man tenke seg at hvis offentlig forbruk og investeringer er like stort som BNP, så ville samfunnsøkonomien henge sammen og gi en stabil økonomisk situasjon. Det er ikke helt slik, siden BNP er påvirket av eksport og import på ulike måter, og det er andre faktorer som i tillegg gjør bildet enda mer komplisert.

 

Inflasjon og verdien på penger

Hvis vi ser på konsekvensene av disse og andre faktorer i økonomien, vil verdien på pengene vi bruker være avhengig av tilbud og etterspørsel i det internasjonale pengemarkedet, og da er det enda flere faktorer som kommer inn i bildet. I utgangspunktet tenker man seg at det er tre hovedfaktorer som spiller sammen i pengemarkedet internasjonalt. Det er Valutakurser, renter og inflasjon.

Hvis vi ser på faktorene som er beskrevet over, vil et større offentlig forbruk og investeringer enn BNP, måtte dekkes inn av skatt, for å unngå inflasjon. Sagt på en annen måte så vil et fullstendig bortfall av skatt innebære at pengemengden ville øke og dette ville skapt stor inflasjon og rentene ville øke for å holde valutakurser uforandret.

 

Valutakurser

Valutakurser gjenspeiler verdien av norske kroner (NOK) i forhold til andre lands valutaer. Valutakursene er påvirket av inflasjon og renter, men også etterspørselen etter NOK i utlandet og etterspørselen etter andre valutaer i Norge. Dette er igjen påvirket av import og eksport, eller handelsbalansen med utlandet som vi ofte benevner det.

 

Hvis vi betaler vår skatt med glede, så får vi gleden av stabile renter tilbake.

 

Vi får si det med ordtaket: Penger er ikke alt. Vanligvis er det ikke engang nok. 






Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search