Noen av oss motiveres av felleskap, trygghet og stabilitet, noen av de sosiale relasjoner og tilhørighet, noen av rettferdighet, forutsigbarhet og struktur, mens noen motiveres av nyskapning, kreativitet og frihet. Hvordan er det plass til oss alle i et samfunn og i en virksomhet, og hva kan vi gjøre for at alle kan bidra til en nåtid og fremtid med vekst og muligheter for oss alle?

I henhold til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung (1875-1961) har vi personlighetstrekk som kan peke på ulike behov og ulike motivasjonsfaktorer. Han pekte på hva som ligger i å integrere individer med ulikheter i et fellesskap, uten å miste individets frihet og personlighet. Han beskrev også begreper omkring arketyper og det kollektivt ubevisste. Hvordan vi reagerer og fungerer som unike individer og som individer i et fellesskap. Dette har betydning for hvordan vi tilrettelegger for motivasjon, engasjement og initiativ i hver enkelt virksomhet, og tilsvarende på samfunnsnivå.

 Når tiden er en knapphetsfaktor og endringer skjer stadig fortere, vil kreativitet og endringsevne være stadig mer nødvendig. Vi må både i samfunnet og i virksomheter motivere og gi plass til de mest nyskapende initiativtagere blant oss. Selv i stabile driftsorganisasjoner hvor rutiner og systemer er basisen for virksomheten, vil endringer i omgivelser og samfunn gi grunnlag for endringsbehov i virksomheten, og vi må stadig finne nye løsninger.

Det viktigste for oss alle er at vi har fokus på samhandling og ulikheter. Noen er raske til å fatte beslutninger og reagerer nesten intuitivt på nye utfordringer og vanskelige valg. Noen er best når de har lyttet til sine kolleger eller medmennesker før de tar viktige beslutninger. Noen baserer sine beslutninger på å analysere mulige valg og alternativer, og noen baserer sine beslutninger på verdier og fellesskap.

Alle har sine styrker og alle har sine skygger, men et team behøver ikke å ha skygger om det er riktig sammensatt i forhold til oppgaver og utfordringer. Vi må bare tåle hverandre og gi hverandre rom til å delta i beslutningsprosessene. Noen ganger må vi ta raske beslutninger og andre ganger er det behov for å skape trygghet, fellesskap og enighet. Ulike situasjoner krever ulik beslutningsadferd.

Eller som Jean Cocteau har sagt det: "Klokskap er å være forrykt når omstendighetene berettiger det".