X

Verdiskaping i næringslivet - Hva er det?

 11.12.2011   5859

Analyse

Om verdiskapingen måles som EBITDA, (resultat før avskrivninger, renter, skatt og nedskrivninger) må man være oppmerksom på at kapitalkostnader og verdiforringelse av bruk, slit  og elde av kapitalvarer ikke påvirker verdiskapingsbegrepet. Dette betyr i korthet at kostnader som kan aktiveres i balansen og avskrives ikke påvirker verdiskapningen. Om vi derimot leier driftsmidler i stedet for å investere, vil leiekostnadene bli med som kostnader i beregningen og reduserer verdiskapningen. Dette kan skape både systematiske og tilfeldige endringer og ulikheter under ellers like forhold. På nasjonalt nivå vil investeringer i aktiva øke BNP mer enn alternative produksjonskostnader. Med et høyt investeringsnivå vil vi få et tilfeldig grunnlag for BNP. 

Mange selskaper har med gode grunner solgt forretningsbygg, kontorbygg, produksjonslokaler, etc. og samtidig inngått leieavtaler for å leie lokalene tilbake, og fortsette virksomheten i lokalene. For den enkelte virksomhet kan dette være riktig og fornuftig. I salgsåret kan det framkomme en stor gevinst ved salg, som er skapt ved øket eiendomsverdi, men deler av gevinsten vil som oftest også utgjøre en inntektsføring av avskrivninger fra tidligere år. Denne korreksjonen av tidligere års avskrivninger utgjør en netto økning i EBITDA med hensyn på BNP.
 
Et tydeligere eksempel kan være salg av en bil som er anskaffet og avskrevet i noen år, og som blir solgt med gevinst eller tap. Om bilen selges med gevinst blir gevinsten ført som inntekt i resultatregnskapet i salgsåret, og øker EBITDA. Dette kan til å begynne med se greit ut, men gevinsten vil mest sannsynlig ikke være knyttet til noen verdivekst på bilen, men utgjør en korreksjon av tidligere års avskrivninger. Det er kort og godt avskrevet for mye tidligere år, som har ført til at bilen står bokført til en lavere verdi i balansen enn virkelig verdi. Avskrivningen har ikke redusert verdiskapingen, men salgsgevinsten er med på å øke verdiskapingen. Om bilen blir solgt med tap vil dette bli kostnadsført, og vil påvirke EBITDA negativt. Selvfølgelig skulle tap eller gevinst ved salg av avskrivbare eiendeler bli ført helt eller delvis som korreksjon av tidligere års avskrivninger. En bedriftsleder vil kunne tilstrebe for høye avskrivninger hele tiden, for å kunne inntektsføre salgsgevinsten ved avgang av driftsmiddelet, og dermed få høyere inntekter og høyere EBITDA over tid.

 Et annet eksempel er aktivering av egne utviklingskostnader. Det er betydelig forskning og utvikling i norske bedrifter, hvor interne kostnader utgjør store beløp hvert år. Dette er kostnader som er med i regnskapet som lønnskostnader og andre driftskostnader. Om dette utgjør forsknings og utviklingsverdier som har betydning for framtidige inntekter, skal disse kostnader i hovedsak aktiveres for avskrivning over et antall år framover. Gode og fornuftige tanker, MEN hvordan aktiverer vi disse kostnadene? I veldig mange bedrifter, og som anbefalte normer i enkelte bransjer, blir aktiveringen ført som en inntekt. Dette betyr at kostnadene blir tilbakeført som en inntekt, og får derfor ingen resultateffekt. Greit nok, kostnadene er eliminert i EBITDA og i resultatet. Men hva skjer i årene etterpå? Jo da blir aktiveringen avskrevet over et antall år. Vi har altså blåst opp inntekter og kostnader over tid, og vi har holdt verdiene vekk fra EBITDA. Vi har inntektsført beløpet en gang og vi har kostnadsført beløpet to ganger. Selvfølgelig skulle aktiveringene blitt ført som negative kostnader og ikke som inntekt.

Ideen med å benytte EBITDA som mål for verdiskapingen, er at finanskostnader og regnskapsvurderinger ikke får noen påvirkning. Men utfordringen er at vi ikke får med alle kostnader.

Noen tenker seg at man kan beregne verdiskapingen ved å regne seg fram til endringen i egenkapitalen eller endringen i verdien på eiendelene.Da må vi først og fremst huske at vi i henhold til Regnskapsloven (lov av 17.juli 1998 nr 56: Lov om årsregnskap m.v.) i hovedsak skal følge historisk kost prinsippet (§5-3 og §5-4). Dette betyr at en eiendel  i hovedsak skal føres opp til anskaffelsesverdi. For noen eiendelsområder vil dette gi feil verdier i balansen over tid, og tilsvarende feil verdier på både eiendeler og egenkapital. Dette gjelder også aktiverte forsknings og utviklingskostnader som beskrevet over. Dette skal oppføres til faktiske medgåtte kostnader. Den reelle verdien av eiendelene står som regel ikke oppført i balansen, og påvirker tilsvarende egenkapitalen. I mange sammenhenger har dette ført til etablering av datterselskaper eller andre konstellasjoner for å selge eiendeler og immaterielle verdier, til et annet selskap i selskapsgruppen for å få fram ikke bokførte verdier. Dette betyr at balanseverdiene i norske regnskaper gir et veldig mangelfullt bilde av selskapets virkelige verdier.

På den anen side har vi i norske regnskaper kongruensprinsippet ( Regnskapslovens §4-3)."Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen." Normalt ansees ikke gevinst og tap ved salg av driftsmidler som korrigering av tidligere års regnskap, og blir derfor ført i resultatet.  Norge er et av veldig få land som følger konguensprinsippet. I hovedsak kan man si at alle endringer fra balansen i fjor til balansen i år skal gjennom resultatregnskapet i år. I eksempelet over med salg av en bil med gevinst, vil gevinsten i henhold til USGAAP (regnskapsprinsipper for selskaper i USA), bli ført direkte som en korreksjon i balansen. Denne gevinsten har ingenting med årets resultat å gjøre, så derfor føres dette som en korreksjon av balanseverdier i USA. I tillegg er det i de fleste land («International Accounting Standards» IAS og USGAAP) mulig å foreta oppskrivninger av verdien på eiendeler som øker i verdi, som for eksempel eiendommer. I henhold til Regnskapsloven er det ikke alminnelig adgang til dette i norske regnskaper. Det har imidlertid kommet noen endringer for muligheten til oppskrivning i noen sammenhenger.

Dette gjør at norske regnskaper ikke er sammenlignbare med regnskaper i andre land vi har stor samhandel med.
 
Men jeg blir antagelig rammet av det Alfred A. Knopl har sagt: "En økonom er en person som forklarer det innlysende med uforståelige vendinger".

Her kan du lese mer:
http://no.wikipedia.org/wiki/Verdiskaping




aktivering avskrivning investering nyskapning regnskapstall resultater verdiskaping verdivurdering årsregnskap

Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search