X

Inflasjon, Deflasjon, Stagflasjon og Elvispenger

 13.01.2011   3387

Analyse

Det sies om Elvis at han kunne skrive ut banksjekker så mye han ville uten å tenke på om det var dekning.  Signaturen hans på sjekken var mer verd enn beløpet på sjekken uansett, så den ble ikke innløst.   Det kan se ut som om noen land mener det samme om sin egen valuta og sine egne statsobligasjoner.  Vi har sett at noen land har satt seg ut i gjeld til langt over statspipa, og noen av disse landene utgjør så store økonomier at det ikke er noen som kan hjelpe.  Dette kan virke skremmende på noen og en hver.  Tidligere har slike situasjoner ført til krig eller borgerkrig, men det er sannsynligvis ingen løsning i disse tider.  

 

Statsgjelden kan skape store samfunnsøkonomiske endringer i det enkelte land, og vi kan kanskje oppleve at store valutaer som Euroen og US dollar kan få problemer, men noen krig eller andre katastrofale hendelser ligger nok ikke på tegnebrettet i det hele tatt.   I noen land har vi allerede sett at det blir opptøyer og protester ute i gatene, men skal vi ha demokrati så får vi leve sammen i både gode og onde dager.  De som har vært med på overforbruket får også ta nedbetalingen med samme humør.   Demokratiet er en god styringsform når det er gode dager.  Vi får håpe at demokratiet ikke faller fra hverandre når det røyner på.

 

Om økonomien i et land blir påvirket av for stor statsgjeld, må statens forbruk reduseres og skattene økes for å gjenvinne økonomisk bærekraft.  Alternativet er inflasjon, som politisk er en enklere løsning, men samfunnsøkonomisk er en dårligere løsning.  Pengeverdien reduseres, og prisene øker.  Dette fører til at den enkelte borger får mindre og mindre igjen for pengene, og det blir press på lønnsnivået. Rentene øker og valutakursene i forhold til andre lands valutaer blir påvirket, og resultatet er at konkurranseutsatte arbeidsplasser går tapt.   Når forbruket er større en verdiskapningen, ender det (normalt) med inflasjon. 

 

Stagflasjon er et spesialtilfelle.  Når forbruket øker mer enn verdiveksten, oppstår det stagflasjon.  Dette er gjerne risikoen når staten går inn med store økonomiske tiltakspakker i en vanskelig situasjon.  Da øker forbruket og investeringer basert på statlige tilskudd, uten at det fundamenteres i øket verdivekst.  Det kan føre til at vi får høyt forbruk og stor prisvekst samtidig med lav produktivitet.  Tidligere har slike situasjoner ført til framvekst av ekstreme politiske krefter.

 

Deflasjon er kanskje den farligste kneika.  Når prisene faller og investeringer og forbruk er lavt, kan det skapes en situasjon hvor renta blir negativ, og samfunnsøkonomien får problemer med å innhente seg.   Tidligere har deflasjon resultert i økonomisk depresjon på grunn av at handelen stopper opp.  Det lønner seg å vente med investeringer og anskaffelser siden prisene faller og faller.

 

Det sies på spøk at det i Zimbabwe er så stor deflasjon at det er billigere å kjøre taxi enn buss, siden du betaler for bussturen når du går om bord, mens taxituren betales når du kommer fram.

 

Den eneste risiko vi kan se i Norge i dag, er at vi kan få en stagflasjonslignende tilstand, hvor økonomisk vekst er basert på tiltakspakker fra staten og store statlige investeringer.  Det er ikke veldig stor sannsynlighet for at dette vil skape noen store problemer i overskuelig framtid.  Om vi skal grave fram noen skrekkscenarier må vi se utover Norges grenser.  Vi er sterkt påvirket av EU-landene, USA, Kina og etter hvert andre framvoksende økonomier som Brasil, India og Russland.   I EU og i USA er stor statsgjeld en mulig trussel, men for oss i Norge vil det sannsynligvis bare føre til at vi styrker vår konkurransekraft i forhold til disse landene.  På den annen side er Norsk økonomi sterkt påvirket av oljeprisen og andre råvarepriser, og det er lite som tyder på at vi får noe fall i råvareprisene, antagelig tvert imot.  I Norge bør vi ha godt mot og god tro på framtiden.




deflasjon forbruk inflasjon sosial effekt stagflasjon utfordringer verdiskaping

Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search