X

Egenkapital og handlingsplikt

 06.12.2010   9538

Analyse

Siden handleplikten er knyttet til egenkapitalen vil styret selvfølgelig ha fokuset på hvor stor egenkapitalen er i forhold til aksjekapitalen. Forskjellen på egenkapital og aksjekapital er blant annet tidligere års resultater, og annen balanseført fri egenkapital.  Om resultatet i virksomheten er negativt vil det bli en samlet egenkapital som etter hvert kan bli mindre enn aksjekapitalen.

 

Det er nok ment av lovgiver at denne formuleringen i aksjeloven skal stille krav til aktiv handling om bedriften er truet av konkurs.  Men nå er det en gang slik at det ikke er negativ egenkapital eller lav egenkapital som vil føre virksomheten inn i en konkurs.  Det er mangel på betalingsevne og mangel på kontanter som fører til konkurs!

 

 Og da er vi midt oppe i et spennende tema.  Om loven krever at vi skal passe på at selskapet har en egenkapital som minst er halvparten av aksjekapitalen, vil det være fristende å ha så lav aksjekapital som mulig, og heller skaffe virksomheten lån, kreditter eller annen finansiering.  Dette er vel kanskje ikke en ønskelig utvikling?  Denne lovteksten stiller ingen krav til egenkapitalandel, slik at vi kan velge å ha en egenkapital som er så liten som mulig og lån så langt vi klarer å skaffe sikkerhet og tillit hos långiver.

 

Dette vil også kunne føre til at vi får aktiveringer av kostnader slik at regnskapsresultatene blir bedre enn ellers.  Verdien ved aktivering av kostnader er en vurderingssak, og vi så hvordan det gikk med Enron når aktiveringer av kostnader fikk omfattende anvendelse.  Vi trenger ikke en lov som motiverer til unødvendige aktiveringer.

 

 Lovteksten setter også fokuset på feil sted, og det er lite nyttig når det viktige for virksomhetens evne til å overleve er knyttet til betalingsevne og ikke til egenkapital.  Lovteksten fokuserer på egenkapital mens fokus skal, bør og må være virksomhetens arbeidskapital og betalingsevne.

 

 Det er eksempler på virksomheter som aldri har hatt overskudd i regnskapene, men som allikevel er meget lønnsomme virksomheter. Norske regnskaper er i henhold til regnskapsloven basert på historisk kost prinsipp, med begrenset anledning til oppskrivninger.  Det kan føre til at virksomheten kan ha store skjulte verdier som ikke framkommer i regnskapene.  Verdien på fast eiendom er et eksempel på eiendeler som kan øke i verdi, mens den regnskapsmessige verdien står stille eller blir redusert med avskrivninger.  I en slik virksomhet er det evnen til å finansiere videre drift som er avgjørende og ikke egenkapitalen.

 

Her kan det til forveksling se ut for at lovgiver ikke har tilstrekkelig innsikt i regnskap og bedriftsøkonomi, men det er selvfølgelig ikke slik, … eller?

 

Her kan du lese mer: http://www.lovdata.no/all/tl-19970613-044-010.html




informasjon resultater verdisetting verdivurdering

Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search