X

Nøkkeltall og tolkninger, .... pass på!

 26.08.2010   9621

Analyse

Om du går gjennom årsregnskapene i ulike virksomheter og leter etter nøkkeltall, vil du finne mange hundre varianter. Noen vil du kjenne igjen fra økonomisk teori og litteratur, men veldig mange er skrudd sammen på kjøkkenbenken, og er kanskje varianter av de vi kjenner fra før. Det kan være gode hensikter og viktige grunner til at nøkkeltallene finnes i hjemmesnekrede varianter rundt omkring, men vi skal være våken for ikke å sammenligne ulike størrelser fra ulike bedrifter med hverandre.

 

Når du foretar en eksternanalyse, hvor du som ekstern aktør i forhold til virksomheten analyserer årsregnskapene, er det mange feilkilder. Mye av årsakene er at du kun har verdier for inngående og utgående balanse basert på historisk kost prinsippet, og et resultatregnskap som (Norge er nesten alene om) er satt opp i henhold til kongruensprinsippet. Historisk kostprinsippet er basert på at regnskapet ikke presenterer faktiske verdier i balansen, men kun er basert på anskaffelsesverdier redusert med avskrivninger for eiendelenes alder og slitasje. Kongruensprinsippet betyr at alle endringer fra inngående balanse til utgående balanse skal framkomme i resultatregnskapet. Om regnskapet er satt opp i henhold til IFRS vil noen av prinsippene være annerledes.

 

Historisk kost prinsippet medfører at verdien på eiendeler som øker i verdi, som for eksempel eiendommer, ikke framkommer i regnskapet med virkelig verdi, og nøkkeltall som skal belyse omløp og rentabilitet på kapitalen ikke kan benyttes. Kongruensprinsippet medfører at poster som ikke har noe med årets verdiskapning å gjøre kan fordreie bildet av selskapets driftsresultat. Et eksempel er gevinst ved salg av avskrivbare driftsmidler. Om du for eksempel selger en avskrevet bil med gevinst ved avgang, har du med andre ord avskrevet bilen for mye tidligere år. De for høye avskrivningene har framkommet som kostnader, og gevinsten ved avgang er ført som inntekt. Dette har ført til et oppblåst regnskap over tid, og de fleste nøkkeltall blir feil.

 

Om vi passerer disse grunnleggende temaer og ser på datagrunnlaget for nøkkeltall for øvrig, må vi passe på at vi ikke overvurderer tolkningene. Som eksempel kan nevnes en virksomhet jeg kjenner selv fra noen år tilbake, hvor det fra et år til det neste ble betydelige reduserte finanskostnader, uten noen synlige verdiendringer i balansen. Det var riktignok endringer i balanseverdiene gjennom året, men ikke IB og UB verdiene som vi kunne lese av årsregnskapet. Den bakenforliggende forklaring var store endringer i logistikken som reduserte kapitalbinding i lagerverdiene i store deler av året, mens lagrene var smekk fulle rett før og etter nyttår, når det var høysesong. Vi beregner omløpstid og rentabilitet på kapitalen med basis i IB pluss UB delt på to, og forventer å få et bilde av gjennomsnittlig kapitalbinding. I vurderinger av egne regnskaper har man periodeverdier for årets tolv måneder, og kan komme betraktelig nærmere et brukbart nøkkeltall.

 

Men selv om man har periodeverdier fra regnskapet gjennom året, er det betydelige feilkilder og vurderingsprinsipper man må forholde seg til. Verdiene på lageret kan omfatte ukurante varer, verdien på lager kan være vurdert til FIFO, LIFO eller gjennomsnittsverdier, eller realisasjonsverdi kan være betydelig endret i forhold til de historiske kost verdiene uansett vurderingsprinsipp, uten at dette gjenspeiles i verdiene.

 

Om man aktiverer egne utviklingskostnader er aktiveringen ofte ført som en inntekt, mens den kostnaden som er aktivert er ført som en kostnad i samme regnskap. Etterpå skal disse inntektsførte aktiveringene avskrives, og avskrivningene dukker på nytt opp som en kostnad. Dette fører til at regnskapet blåses opp over tid, og nøkkeltallene blir feil. Aktivering av egne utviklingskostnader skal og bør med all respekt føres som en negativ kostnad, men det er vanlig å se at aktiveringer dukker opp som en inntekt. I flere sammenhenger er dette også anbefalt av en eller annen merkelig årsak, og Norsk Standard Kontoplan henleder også til denne merkelige praksis. I tillegg til alt dette hender det også at utviklingskostnader IKKE aktiveres, men at utviklingskostnadene "tas over drift". Dette gir tilsvarende feil verdier, skjult bak et forheng som kalles "forsiktighetsprinsippet". Det skjer stadig vekk at utviklingsselskaper blir solgt for enorme beløp, uten at dette kan forklares med bakgrunn i balanseførte verdier eller resultatregnskap.

 

Vi må passe på at vi ikke får feil verdier verken over eller under streken når vi setter opp en nøkkeltallsanalyse, om vi skal benytte analysene til aktiv økonomisk styring. Pass på ukurante lagerverdier, kundefordringer med tapsrisiko, eiendeler som ikke beskriver virkelige verdier, resultater som er blåst opp og andre fikse og lure regnskapsknep som kan gi en feil vurdering av selskapets verdi og verdiskapning.




nøkkeltall regnskapstall verdivurdering

Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search