Eie eller leie

 10.02.2011   3796

Samfunn Økonomi

Både privat og i næringslivet kan vi som oftest velge om vi skal eie eller leie.  Det kan være eiendommer, bygninger, boliger, hytter, biler, båter eller andre kapitalinvesteringer.   Hva skal vi velge og hva koster mest?   For det første er det avgjørende hvilke perspektiver og mål vi har, men det er også et spørsmål om hva som koster mest… over tid.   Vi må vurdere kapitalbinding, risiko, kostnader og verdiforringelse over investeringens totale levetid.   Og er du litt mer avansert bør du se på kontantstrøm og nåverdi .  Nå ble det plutselig litt mer komplisert, men fullt så enkelt er det ikke.   Vi må ta med flere faktorer før vi åpner lommeboka.

Hva har dette rare ordet med jobben din å gjøre?

 03.02.2011   2264

Ledelse Samfunn

Mindfulness – eller oppmerksomt nærvær som det ofte kalles på norsk – handler om å leve i øyeblikket med oppmerksomhet på det du opplever, uten å være vurderende eller dømmende i forhold til det du opplever.   Når du har din oppmerksomhet bevisst rettet mot det som skjer i øyeblikket øker både effektiviteten og kvaliteten på det du gjør.   Å leve livet her og nå gir større følelse av lykke, bedre balanse i livet og det er vitenskapelig påvist at det påvirker vår helse positivt, blant annet gjennom redusert stress.  Å leve med oppmerksomt nærvær gir deg livskraft og glede.  Å møte verden med bevisst tilstedeværelse endrer din opplevelse av balanse, og det endrer andre menneskers opplevelse av deg som venn, partner, forelder, kollega eller leder.

Endring er framtiden for norsk næringsliv

 27.01.2011   2216

Analyse Ledelse Samfunn Økonomi

Historien har vist at framtiden må skapes, den kommer ikke av seg selv.  I alle fall ikke den framtiden vi ønsker oss. Har vi ambisjoner, må vi skape den framtiden vi ønsker oss.  I næringslivet er vi vant til å tenke på de visjoner, strategier, planer og mål som vi har fastsatt for lenge siden og går i de sporene vi har valgt å følge. I tider med store endringer kan det være farlig å følge de sporene vi valgte når verden så annerledes ut.   Vår evne til å overleve og utvikle våre bedrifter er nært knyttet til endringsevne.  Vi har hørt om endringsevne i de siste 30 årene, men nå betyr det mer enn før å mestre omstillinger.

Endringer i revisjonsplikt og krav til aksjekapital

 20.01.2011   4955

Ledelse Samfunn Økonomi

Forrige uke la BA-HR advokat Gudmund Knudsen fram et forslag om å senke minstekravet til aksjekapital fra 100.000 til 30.000 kroner. I tillegg ble det i desember klart at regjeringen vil lempe på revisjonsplikten, noe som kan bety sparte kostnader for små aksjeselskaper, trolig allerede for inneværende år. 
EU har, som en del av Lisboa-strategien et mål om å redusere næringslivets administrative byrder. Lisboa-strategien ble vedtatt på EUs toppmøte våren 2000 og er EUs strategi for økt sysselsetting og økonomisk vekst. Målet er at EU innen 2010 skal bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden». Ett av målene var å redusere de administrative byrdene for næringslivet med 25 %. Som et ledd i dette har EU en pågående prosess for et enklere selskapsrettslig regelverk.
Fjerde selskapsdirektiv artikkel 11 definerer små aksjeselskaper. Slike aksjeselskaper kan av den enkelte medlemsstat unntas fra plikt til å ha revisjon. Det er nylig vedtatt lettelser i revisjonsplikten for små foretak i Danmark og Finland. Videre er det nylig fremmet forslag i Sverige om unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Både lettelsene i Danmark og Finland og initiativet i Sverige har direkte sammenheng med disse landenes mål om å redusere de administrative byrdene for næringslivet med 25 %.
EU har ambisiøse mål, og nye rammebetingelser for små aksjeselskaper kan gi flere etableringer i Norge, men mange frykter også at flere aksjeselskaper blir dårligere fundamentert og dårligere kontrollert.

Inflasjon, Deflasjon, Stagflasjon og Elvispenger

 13.01.2011   3235

Analyse Ledelse Samfunn Økonomi

Avanserte begreper farer forbi oss. Hva betyr disse begrepene og hva betyr dette for oss og våre virksomheter, arbeidsplasser og privatøkonomien?  Etter erfaringene med finanskrisa ser vi at samfunnsøkonomien har stor påvirkning på hver enkelt virksomhet, på arbeidsplasser og på hvordan vi tenker og planlegger for framtiden.  Det er kanskje mest av alt den måten vi lar oss påvirke av samfunnsøkonomiske endringer som kan være forsterkende, om vi lar oss bli euforiske eller pessimistiske om framtiden.  Det er hver enkelt av oss som kan bidra til en normalisering av samfunnsøkonomien, om vi ikke lar oss rive med den ene eller den andre veien.  Det er lett å tenke at samfunnsøkonomi er noe stort og fjernt, men samfunnsøkonomi er faktisk bare summen av de økonomiske valg og den innsats hver enkelt av oss bidrar med i hverdagen.  Om hver enkelt av oss i privatlivet og i næringslivet beholder et positivt syn på framtiden når det er usikre tider, kan vi være med på det fellesløftet som må til for å komme videre.  Om vi i tillegg beholder bakkekontakt når himmelen overøser oss med gode gaver, så kan vi bidra til å unngå bobler, som selvfølgelig alltid sprekker med et brak.